Teknologi for reisehandelen i Sentral-Asia, slik den selger

En lørdag på et reisebyrå med seks ansatte nær Chorsu-basaren i Tasjkent. Ved disken sitter en familie med kontanter i en konvolutt og vil ha Tasjkent–Istanbul for fire og en uke i Antalya. Nevøen vil ha en lenke på Telegram så han kan lese den hjemme, på usbekisk. Byråets nettsted finnes på engelsk og russisk, viser priser i amerikanske dollar, krever et internasjonalt kort og laster så sakte på mobildata at han gir opp først. Ingenting av dette er uvanlig. Det meste av teknologien for reisehandelen i Sentral-Asia er laget et annet sted, for et marked som betaler med kort, leser engelsk eller russisk og har fiber på kontoret.
Denne teksten er til eieren av et slikt byrå, i Usbekistan, Kasakhstan eller nabolandene, som skal bestemme hva kunder og underagenter skal møte. Det er ingen leverandørliste. Det er de fire stedene der importerte plattformer passer dårlig i denne korridoren, og hva du bør teste på hvert av dem før du binder deg.
Hvorfor de importerte standardene svikter her
En plattform bygget for Vest-Europa eller Gulfen gjør noen stille antakelser: at kunden fullfører kjøpet på nett i én økt, at det betales med internasjonalt kort, at språklisten starter med engelsk, og at siden godt kan være tung fordi forbindelsen er rask. Hver antakelse er rimelig der den ble gjort. I Sentral-Asia er hver av dem feil ofte nok til å koste deg bestillinger.
Handelen her hviler også på relasjoner som et detaljist-OTA-løp overser. Mye av volumet går gjennom underagenter i distriktsbyene, som bestiller gjennom deg på kreditt og gjør opp senere. En plattform som ikke kjenner det begrepet, ender opp med å brukes til søk, mens den egentlige forretningen foregår i et regneark og et chattevindu.
Språk utover russisk
Russisk er fortsatt arbeidsspråket i reisedistribusjonen i SUS. Leverandørkontrakter, flyselskapenes rundskriv og de fleste B2B-samtaler mellom Almaty, Tasjkent og Bisjkek foregår på russisk, og plattformen du velger, må håndtere russisk skikkelig. Men privatkunden din er ikke en leverandør. En yngre kunde i Samarkand søker kanskje på usbekisk, og med latinske bokstaver; en kunde i Sjymkent foretrekker kanskje kasakhisk. Et nettsted som tilbyr russisk eller engelsk er ikke ødelagt, men det forteller kunden at det ikke ble laget for ham, og det merker han.
Det samme gjelder markedene du selger til. Familier som bestiller Istanbul leser hotellbeskrivelser på tyrkisk; pilegrimer og forretningsreisende til Gulfen møter arabisk; kunder fra grenseområdene mot Iran er kanskje tryggere på persisk. En språkliste er en liste over hvem du kan betjene uten å be om unnskyldning.
På denne plattformen leveres bestillingssiden på 40 språk, blant dem usbekisk, kasakhisk, aserbajdsjansk, russisk, tyrkisk og språkene som skrives fra høyre mot venstre (arabisk, persisk, hebraisk, urdu), og hvert byrå velger hvilke av dem eget nettsted skal tilby. Vær også tydelig på hullet: kirgisisk, tadsjikisk og turkmensk står ikke på listen i dag, så et byrå i Bisjkek eller Dusjanbe ville betjent kundene sine på russisk og bør vite det før det signerer, ikke etterpå. Uansett hvilken plattform du ser på: be om språklisten skriftlig, og åpne kassen, ikke bare forsiden, på hvert språk du trenger. Et oversatt banner over et engelsk bestillingsskjema er den vanligste feilen. Vi skrev om den samme fellen fra arabisk side i hvorfor en arabisk bestillingsside ikke er en oversettelse; lærdommen gjelder usbekisk nesten ord for ord.
Innhold fra regionale flyselskaper
Kundene dine flyr med Uzbekistan Airways, Air Astana, FlyArystan, SCAT, Somon Air, Turkish Airlines og Gulf-selskapene. Noen av dem selger godt gjennom de globale distribusjonssystemene. Andre, særlig lavprisselskapene, legger de beste prisene på egne nettsteder eller i kanaler som en GDS-først-plattform ikke har, eller har uten de billigere prisfamiliene. En importert plattform som ser komplett ut på London–Dubai, kan se tynn ut på Almaty–Tasjkent, og det får du vite fra en kunde som har sett en lavere pris et annet sted.
Spørsmålet er altså ikke «har dere fly?», men «hvem sitt innhold vil kontoen min se på rutene jeg selger?». På denne plattformen når leverandørinnhold et byrå gjennom leverandørgrupper i stedet for én-til-én-avtaler: en tenant ser leverandørene som gruppene dens gir den. Det gjør spørsmålet konkret. Spør hvilke grupper kontoen din ville blitt med i, og kjør de ti mest solgte rutene dine gjennom søket før du bestemmer noe.
Hoteller og bakketjenester har samme problem i en annen form. Gjestehusene i Bukhara og Khiva som kundene dine faktisk vil ha, finnes ofte ikke i noen internasjonal sengebank i det hele tatt; du kjenner dem fra telefonen. Fly, hoteller, pakkereiser og opplevelser aktiveres her per byrå, så en rundreise Samarkand–Bukhara–Khiva som du setter sammen selv, kan selges som pakke ved siden av flyene, i stedet for å leve i en PDF du sender på Telegram.
Kontanter, bankoverføringer og kassen som forutsetter kort
Det er her de fleste importerte plattformer ryker, og det er verdt å ta det rolig.
På mange byråer her betales ferieturer fortsatt kontant ved disken, med bankoverføring eller med lokale kortsystemer som Uzcard og Humo, som en internasjonal betalingsløsning kanskje ikke tar imot. Bedriftskunder betaler mot faktura. Underagenter i distriktene betaler deg ukentlig eller månedlig, ofte med kontanter de tar med til kontoret. En kasse som bare kjenner «oppgi kortet ditt», gjør alt dette til manuelt arbeid: de ansatte søker på nettstedet, taster inn bestillingen på nytt og avstemmer for hånd.
| Slik flytter pengene seg faktisk | Hva en importert plattform gjerne antar | Hva du sjekker før du signerer |
|---|---|---|
| Privatkunden betaler kontant ved disken | Kunden betaler på nett med internasjonalt kort | Kan de ansatte bestille på vegne av kunden og merke betalingen som mottatt offline, med revisjonsspor? |
| Underagenten bestiller nå og gjør opp ukentlig | Hver bestilling er forhåndsbetalt | Er kredittgrenser for underagenter og oppgjørsfakturaer innebygd, eller et regneark ved siden av? |
| Bedriftskunden betaler med bankoverføring | Ingen fakturering i det hele tatt | Kan du registrere selskapet som bedriftskunde og verifisere det manuelt før det bestiller? |
| Priser i UZS eller KZT, kostnader i USD | Én visningsvaluta, leverandørens kurs | Hvem setter kursen du viser, og kan du endre den samme morgen som den beveger seg? |
På radene om underagenter og bedrifter har plattformen et svar vi kan si rett ut: kredittgrenser for underagenter og oppgjørsfakturaer er grunnbegreper i systemet, ikke regneark, og et nettsted kan kreve innlogging før søk og registrere bedriftskunder med valgfri manuell verifisering. Det dekker den delen av handelen som går på kreditt. Hvordan en privat reisende betaler på nett, avhenger av hvilke betalingsløsninger som finnes i landet ditt, så still spørsmålet med navn, for Uzcard, Humo eller Kaspi, i stedet for å godta «vi støtter betalinger».
Valutaraden fortjener en egen setning. Hvert nettsted velger sin standardvaluta og listen det tilbyr, og prisene regnes om fra en kurstabell som byrået selv styrer. I et marked der kursen fra banken din og kursen i en leverandørs feed kan avvike, er det å eie den tabellen forskjellen mellom margin og tap. Mekanikken, og hvor marginen lekker ut i det stille, står i artikkelen vår om bestillingssider med flere valutaer.
Båndbredden avgjør mer enn designet
Kunden din sitter med telefonen. Ofte en Android i mellomklassen på mobildata, noen ganger utenfor byen, som regel med lenken åpnet inne i Telegram. Hvert stort toppbilde, hver video som starter av seg selv og hvert tredjepartsskript på siden betaler kunden for med sekunders venting. Et lett nettsted vinner her, ikke fordi det ser moderne ut, men fordi det er ferdig lastet før kunden går tilbake til chatten.
Den praktiske testen er billig. Ta telefonen din typiske kunde har, slå av wifi, gå et sted med vanlig dekning og åpne en resultatside og passasjerskjemaet. Ta tiden. Gjør så det samme med leverandørens demo. Hvis et malsystem lar deg endre utseendet fra adminpanelet uten ny utrulling, slik det gjør her, velg den enkleste malen først og legg til pynt først når du har sett den laste på akkurat den telefonen.
Hva feil teknologi for reisehandelen i Sentral-Asia koster
Kostnaden ved et dårlig valg viser seg sjelden som én stor svikt. Den viser seg som nevøen som lukket lenken, underagenten som gikk tilbake til å sende bestillinger på WhatsApp fordi portalen ikke klarte å holde kredittrammen hans, bedriftskunden som ba om en faktura systemet ditt ikke kan lage, og lørdagskvelden da en ansatt taster inn kontantbestillinger som skulle vært registrert én gang. Hver for seg er de små. Til sammen betyr de at du betaler for en plattform og likevel driver forretningen for hånd, og om noen måneder bytter du igjen, med kunder som har lært at nettstedet ditt ikke er stedet man bestiller.
Byråer i andre korridorer har gått denne veien; mønsteret i Sør-Asia, der handelen også går gjennom underagenter, ligner mye på det man ser i Tasjkent og Almaty. De som klarte seg godt, testet mot egne ruter, egne betalingsvaner og kundenes egne telefoner før de signerte. Vil du kjøre de testene på et ekte nettsted i stedet for en demo, oppretter registreringsveiviseren på tekravel.com et nettsted med ditt merke på et underdomene av plattformen rett fra skjemaet, uten kort, så du kan åpne det på den telefonen allerede i ettermiddag.