NDC API eller GDS: hva som faktisk endret seg for dem som integrerer

Billetten var riktig. Prisen var riktig. Kunden åpnet likevel en klage, fordi billettypen de kjøpte på nettstedet deres ikke inkluderte innsjekket bagasje, mens samme fly på flyselskapets egen nettside, for nesten samme pris, gjorde det. Søket deres hadde returnert GDS-prisen. Flyselskapets side solgte sin NDC-pakke. Ingen i teamet hadde gjort noe galt, og saken havnet likevel på noens bord.
Slik ser spørsmålet NDC API eller GDS ut i praksis. Det er sjelden en debatt om XML-skjemaer. Det er et spørsmål om hvilken versjon av flyselskapets hylle kunden deres ser, og hva dere fortsatt kan gjøre for dem etter at de har betalt.
Denne teksten er skrevet for utvikleren eller den tekniske lederen som må velge — eller arve — en distribusjonsvei for fly. Har dere aldri integrert et fly-API i det hele tatt, les først hva en API-integrasjon for flybestilling faktisk innebærer; sekvensen søk, pris, book og utsted forutsettes nedenfor.
Tre veier til samme sete
Det finnes tre måter flyselskapsinnhold når en bookingplattform på i dag, og de fleste sammenligninger slår dem sammen til to. Forskjellen mellom NDC via en aggregator og NDC rett fra flyselskapet betyr mer for kodebasen deres enn forskjellen mellom NDC og GDS.
| Klassisk GDS-innhold | NDC via aggregator eller GDS | Direkte NDC-tilkobling til ett flyselskap | |
|---|---|---|---|
| Hvem bygger prisen | Filte priser, satt sammen av GDS-et | Flyselskapet, gjennom et normaliserende lag | Flyselskapet, i sin egen variant av standarden |
| Hva én integrasjon gir dere | Hundrevis av flyselskap i ett meldingsformat | Flere NDC-selskap bak ett skjema | Ett flyselskap |
| Pakker, branded fares, ancillaries | Delvis; varierer per selskap og etter hvordan de filer | Som regel rikere, noen ganger flatet ut av aggregatoren | Alt flyselskapet velger å eksponere |
| Service etter booking | Moden, ensartet, tiår med verktøy | Like god som det svakeste selskapet bak den | Nøyaktig det flyselskapet har implementert, ikke mer |
| Utstedelse og oppgjør | Billett utstedt på en plate som dere eller konsolidatoren deres holder | Avhenger av aggregatorens modell | En ordre hos flyselskapet; gjøres fortsatt opp gjennom de vanlige agentkanalene i de fleste markeder |
| Kostnaden for et nytt flyselskap | Nær null | Lav, hvis aggregatoren allerede har det | Et nytt prosjekt |
Dere kan være uenige i en rad — serviceraden er den folk krangler om — og det bør dere være, for deres egne flyselskap. Tabellen er et utgangspunkt, ikke en dom.
Hva NDC faktisk endret
Før NDC filte flyselskapet priser, og GDS-et bygde reisens pris av dem. Flyselskapet visste ikke hvem som spurte eller hva de ellers kunne komme til å kjøpe. NDC snur dette. Dere sender en shoppingforespørsel til flyselskapet (direkte eller via noen), flyselskapet returnerer tilbud det har konstruert for akkurat den forespørselen, og når kunden kjøper, aksepterer dere et tilbud og flyselskapet oppretter en ordre.
For en integrator følger tre ting. Tilbud bærer sin egen utløpstid, så en pris er et kortlivet objekt snarere enn et oppslag dere kan cache. Ancillaries — seter, bagasje, måltider, fleksibilitet — kommer inne i tilbudet i stedet for å skrus på etter at PNR-en finnes. Og flyselskapet kan prise ulikt for ulike spørrere, som er hele øvelsens kommersielle poeng.
Hva det ikke endret: dere trenger fortsatt noen med utstedelsesrett, dere må fortsatt avstemme betalinger, og standarden er en standard med dialekter. To flyselskap på samme skjemaversjon kan være uenige om hvilke felt som er obligatoriske, hvordan en barnepassasjer uttrykkes, eller om setekartet er et eget kall. Planlegg for adaptere per selskap selv når dokumentasjonen sier de deler spec.
Innholdsforskjellene som kommer tilbake som supportsaker
Ingen oppretter en sak som sier «distribusjonsstrategien deres er blandet». De oppretter disse:
- «Flyselskapets nettside er billigere.» Ofte sant. Noen selskap holder sine beste priser eller pakker utenfor GDS og bare på NDC, og noen legger på et gebyr for bookinger som kommer gjennom den eldre kanalen.
- «Bagasjen min forsvant.» Kunden sammenlignet en GDS-pris og en NDC-pakke med samme navn på skjermen og ulikt innhold. Viser ikke resultatkortet deres bagasje per billettype, kommer dere til å høre om det.
- «Jeg så to priser for samme fly.» Dere mottar samme fly fra to veier og viser begge. Deduplisering på tvers av veier trenger en regel for hvilken som vinner, ikke bare en nøkkel å matche på.
- «Prisen endret seg da jeg klikket book.» Et NDC-tilbud utløp mellom søk og booking, eller en GDS-pris ble repriset. Uansett ser kunden én ting.
- «Jeg får ikke valgt sete.» Setekartet finnes i én kanal og ikke i den andre, eller det er en betalt ancillary som bare NDC-tilbudet eksponerer.
Hver av disse er et dataproblem kledd opp som et kundeproblem. Løsningen ligger vanligvis i hvordan dere normaliserer priser inn i deres egen modell, ikke i hvilken vei dere valgte.
Etter booking er der NDC fortsatt gjør vondt
Søk og booking får all oppmerksomheten ved NDC-lanseringer, fordi det er der flyselskapet fører sin sak: rikere innhold, bedre tilbud, mer konvertering. Service er der integratorer bruker sitt neste år.
Med klassisk GDS-innhold er verktøykassen etter booking gammel og ensartet. En ruteendring lander i en kø. En agent kan reutstede, bytte eller refundere en billett med kommandoer enhver billettskranke har kunnet i årevis, og backoffice kan avstemme det gjennom de vanlige oppgjørsrapportene. Stygt, men forutsigbart.
Med NDC er hver av de operasjonene noe flyselskapet må implementere i sitt API, og mange implementerte salget først. I praksis betyr det:
Frivillige endringer kan være støttet for noen prisfamilier og ikke andre, så knappen «endre fly» i kundeområdet deres må vite, per ordre, om flyselskapet vil akseptere forespørselen — og falle tilbake på et menneske når det ikke gjør det.
Ufrivillige endringer — flyselskapet flyttet kundens fly — kan komme som et varsel dere må abonnere på, som en endring dere først oppdager når dere henter ordren neste gang, eller ikke i det hele tatt. Hvis plattformens idé om en booking er en rad som skrives én gang og aldri leses på nytt, vil den drive fra flyselskapets versjon av sannheten.
Refusjoner kan være ett enkelt kall, en flertrinns prosess med tilbud og så bekreftelse, eller en e-post til flyselskapets agentavdeling. Økonomiavdelingen deres finner ut hvilken før utviklerne gjør det.
Blandede reiseplaner gjør alt dette verre. En reise med ett selskap på NDC og et annet på GDS-innhold er to ordrer med to servicemodeller, solgt til kunden som én booking.
Ingenting av dette er en grunn til å unngå NDC. Det er en grunn til å designe bookingposten rundt «hent og avstem» fra dag én, og til å avgrense servicen per flyselskap før dere flytter det selskapets trafikk over.
Hva feil vei koster dere
De dyre feilene her er ikke tekniske. Velg bare GDS for et marked der hovedselskapene har flyttet sitt beste innhold til NDC, og prisene deres taper mot flyselskapets egen side på rutene kundene søker mest — et marginproblem dere kommer til å feillese som et markedsføringsproblem. Velg direkte NDC for et selskap med tynt service-API, og driftsteamet absorberer hver endring og refusjon for hånd, i det øyeblikket kundene har minst tålmodighet. Velg en aggregator uten å sjekke hva den flater ut, og dere betaler for NDC-innhold dere faktisk ikke kan vise.
Og å bytte senere er ikke gratis. Bookingpostene, dedupliseringsreglene og serviceskjermene deres koder alle stille inn veien dere startet med.
Hvorfor de fleste plattformer kjører en miks
Fordi valget tas per flyselskap og per marked, ikke per plattform. En fornuftig standard for de fleste flyselgere er bred GDS- eller aggregatordekning, NDC der et selskaps innhold tydelig skiller seg eller et gebyr gjør den eldre kanalen ukonkurransedyktig, og direkte tilkoblinger bare der volumet forsvarer en adapter dere vedlikeholder selv.
Før dere legger til en vei eller et selskap, sjekk:
- Hvilke priser og pakker viser denne veien som de andre ikke gjør, på rutene kundene deres faktisk søker?
- Kan dere endre, avbestille og refundere gjennom den, for prisfamiliene dere skal selge — testet, ikke lest i dokumentasjonen?
- Hvordan når ruteendringer dere, og hva skjer i systemet deres når de gjør det?
- Når samme fly kommer fra to veier, hvilken vinner, og hvorfor?
- Hvem holder utstedelsesretten, og hvem tar en ADM hvis noe går galt?
Sammenligner dere leverandører snarere enn veier, dekker evalueringsrammeverket for travel-API-er hvordan man tester feilstier i stedet for de lykkelige. Og vil dere heller integrere ett fly-API enn å vedlikeholde tre veier selv, starter fly- og hotell-API-ene med en samtale snarere enn en selvbetjeningsnøkkel — som er rett sted å spørre hvilke av disse veiene som sitter bak dem, og hvordan servicen fungerer for flyselskapene dere bryr dere om.