Gratis fly-API: hvilken av de tre typene du faktisk trenger

Du skrev ordene i søkefeltet fordi du har en helg, en idé og ikke noe budsjett. Kanskje er det en bot som følger med på flypriser, en reiseplanlegger for et nisjefellesskap eller en bestillingsside for ruten familien din flyr hver sommer. Resultatene ser rause ut: leverandør etter leverandør med et gratisnivå, et registreringsskjema og en nøkkel i innboksen i løpet av minutter. Så, noen dager inn i arbeidet, oppdager du at det du har integrert ikke kan gjøre den ene tingen produktet ditt lovet.
Det skjer fordi et gratis fly-API ikke er én kategori. Uttrykket gir tre ulike typer produkter, og bare én av dem lar deg selge en billett. Å vite hvilken du ser på før du skriver det første kallet, er det som redder uken.
Tre ting svarer på «gratis fly-API»
Fjern markedsføringen, og nesten hvert treff havner i én av disse:
| Type | Hva et kall returnerer | Gratis tilgang, vanligvis | Kan du selge en billett med det? | Hvem bærer pengene |
|---|---|---|---|---|
| Status- og rutetidsdata | Avganger, ankomster, forsinkelser, gater, rutetider, noen ganger tidligere posisjoner | Vanlig: et begrenset gratisnivå eller en prøvenøkkel | Nei. Svaret har verken pris eller sete | Ingen. Det er informasjon |
| Søk med videresending (affiliate) | Priser fra en metasøkindeks og en dyplenke til noen andres kasse | Vanlig: gratis å bli med, betalt via provisjon når et klikk blir en bestilling | Nei. Den reisende bestiller og betaler på partnerens side | Partnerens side; du får provisjon hvis klikket konverterer |
| Bestillbart lager | Sanntidstilbud du kan søke, prise, holde, bestille og utstede som e-billett | Sjelden mer enn en sandkasse; produksjon kommer med en kontrakt | Ja. Det er hele poenget | Den som utsteder billetten, under sin egen akkreditering |
Den siste kolonnen er den virkelige forskjellen. De to første typene kan være gratis fordi ingens penger står på spill når du kaller dem. Den tredje kan ikke det, og grunnen har ingenting å gjøre med hvor raus leverandøren føler seg.
Statusdata er nyttig, men det er ikke et bestillingsprodukt
Et flydata-API svarer på spørsmål om fly som finnes: går kveldsavgangen fra Gardermoen til Dubai i rute, hvilken gate, hvordan ser rutetabellen ut på strekningen neste måned. Det er riktig verktøy for et forsinkelsesvarsel, en flyplasskjerm, et dashbord for forretningsreiser eller et kompensasjonsprodukt. Det er feil verktøy for alt som har en pris. Utviklere bygger av og til en overbevisende søkeside på rutetidsdata, legger til en «bestill»-knapp og spør først da hvor prisen kommer fra. Den kommer ikke derfra.
Affiliate-søk er en forretning, bare ikke en du styrer
Videresendingstypen er nærmere det folk flest ser for seg. Du sender avreisested, reisemål og datoer; du får tilbake priser og en lenke. Når den reisende klikker, forlater hen siden din, bestiller i partnerens kasse, og hvis bestillingen fullføres, får du provisjon noen uker senere.
Det kan være en ekte forretning, og mange innholdssider lever av den. Vær likevel klar over hva du gir fra deg. Prisen du viser, kommer som regel fra en mellomlagret indeks, så den kan avvike fra det den reisende ser etter klikket. Kundens navn, e-post og bestillingsreferanse tilhører partneren, ikke deg. Du kan ikke legge på et påslag, pakke inn et hotell, tilby din egen betalingsmåte eller ta telefonen når flyet blir innstilt, fordi det ikke finnes noe på din side å endre. Du sender trafikk, og trafikken er produktet.
Hvis det du vil ha, er et merke som selger reiser, med egne kunder og egen margin, vil denne typen føles grei i en måned og deretter bli taket.
Hvorfor bestillbart lager aldri er gratis ved billetten
Søk og prising er leseoperasjoner. Å utstede en billett er en finansiell handling. Noen må ha en IATA-billettplate (eller en direkteavtale med et flyselskap), utstede e-billetten under den og gjøre opp pengene via BSP eller flyselskapets egen kanal. Den personen skylder nå flyselskapet for billetten, enten kundens betaling holder eller ikke.
Det er der svindelen lander. En bestilling betalt med et stjålet kort er en billett utstederen allerede har betalt for, og en chargeback uker senere tar pengene tilbake fra den som tok imot betalingen. Prisregler som brytes av slurvete automatisering, kommer tilbake som ADM (agency debit memo) adressert til plateinnehaveren. Derfor vil plateinnehaveren vite hvem som sender bestillinger, hvorfra og med hvilke kontroller, før koden din får lov til å trykke på knappen. Den gjennomgangen er kontrakten, og det er derfor «gratis» stopper ved sandkassen.
Ingenting av dette betyr at et bestillbart API er utenfor rekkevidde for et lite team. Det betyr at kostnaden dukker opp et sted: et gebyr per bestilling, en margin bygd inn i nettoprisen du får, et depositum eller en kredittgrense du jobber innenfor. Spør hvilken, tidlig. En leverandør som ikke kan fortelle deg hvordan pengene beveger seg etter at en billett er utstedt, har ikke tenkt det ferdig selv heller.
Hva en sandkasse bør la deg gjøre før en kontrakt
En god sandkasse er den gratis delen av et bestillbart API, og den bør være nok til å vise om integrasjonen er verdt en kommersiell samtale. Før du signerer noe, sjekk at du kan:
- Søke på ekte ruter. Ikke ett ferdigsvar. Prøv en kort rute full av lavprisselskaper og en langdistanserute, og se om innholdet skiller seg slik du ville forvente.
- Prise og prise på nytt. Ta et tilbud fra søket, pris det, vent, pris det igjen. Finn ut hvor lenge et tilbud gjelder, og hvordan svaret ser ut når prisen har flyttet seg.
- Holde uten å utstede. Lag en bestilling som reserverer seter uten å utstede, les tidsfristen, og kanseller den. Hvis sandkassen bare lar deg søke, vurderer du den enkle halvdelen.
- Ødelegge ting med vilje. Send et navn med tegn flyselskapet avviser, et spedbarn uten voksen, en dato i fortiden. Feil du kan lese, er mer verdt enn noen funksjonsliste.
- Se kallene etter bestillingen. Kansellering, void og refusjon finnes enten i API-et eller går via en supportavdeling. Du vil vite hvilket før din første ekte kunde spør.
Noe vil en sandkasse aldri vise deg: ekte lager som går tomt, en ruteendring fra flyselskapet, oppgjør. Vi har skrevet en fyldigere testplan for sandkassen om hva du kan simulere og hva du aldri bør, og en gjennomgang av hele bestillingsflyten for når du går videre.
Hvor denne plattformen står
Rett ut: denne plattformen tilbyr API-er for fly og hotell, og de er av den bestillbare typen. Tilgang starter med en samtale, ikke en selvbetjeningsnøkkel. Trenger du en nøkkel i kveld for å fullføre et hackathon, er det ikke oss, og det er bedre at du får vite det i dette avsnittet enn i et registreringsskjema.
Samtalen dekker spørsmålene over: hva du bygger, om du trenger billettutstedelse eller bare søk og pris, hvilke markeder du selger i, hvordan bestillinger skal betales. Svarene avgjør hvilket innhold du ser og hvordan oppgjøret fungerer. Er det der du er, starter det på siden om reise-API-er.
Hva det koster å velge feil type
Den dyre feilen er ikke å betale for et API. Det er å bygge et produkt på feil type og oppdage det foran noen som betyr noe.
Det går slik. Demoen kjører på en affiliate-strøm eller på rutetidsdata fordi det var gratis og raskt. Søkesiden ser ferdig ut. En investor, et partnerbyrå eller din første ekte kunde vil bestille, og det eneste ærlige svaret er at knappen leder bort fra siden, eller ikke gjør noe. Så starter ombyggingen, og den er større enn et leverandørbytte: affiliate-resultater har ingen tilbuds-id å prise, ingen holdefunksjon og ingen passasjermodell, så koden bak søkesiden må endres sammen med API-et den kaller.
Team som har gått fra én bestillbar leverandør til en annen, kjenner en mildere versjon av den samme lærdommen; vi skrev om den i å erstatte et selvbetjent fly-API. Den billigere veien er å bestemme seg om tabellens siste kolonne først. Hvis produktet ditt skal ta betalt for en billett, start den bestillbare samtalen i uke én og bygg demoen på sandkassen dens, selv om gratisalternativene ville gitt deg en penere skjerm raskere.