Design av en bookingside for fly til et reisebyrå: hvor det stopper

Briefen dere sendte var enkel: en side der kundene våre søker etter fly og bestiller. Tre tilbud kom tilbake. Hvert av dem har en skisse med logoen deres, et flott bilde av en bysilhuett øverst og et søkefelt i midten. Demolenken fungerer også, i den forstand at man kan skrive Oslo – Dubai og trykke på knappen. Så snurrer et lastehjul, eller det dukker opp en resultatside som aldri endrer seg, uansett hva man skriver. Det er der design av en bookingside for fly til et reisebyrå slutter å handle om design.
Ingen av de tre byråene lurer dere. De ble bedt om å designe en nettside, og det gjorde de. Hullet ligger i ordet booking, som ingen rundt bordet satte en pris på.
To oppdrag i én brief
Del forespørselen i to, så gir tilbudene mening. Det første oppdraget er designet: merkevaren, sidene, oppsettet på mobil, språkene, formuleringen av en prisregel slik at kunden faktisk leser den. En god designer er verdt å betale for dette, og alle tilbudene dere har dekker det.
Det andre oppdraget er motoren. Tilgjengelighet fra flyselskaper og hoteller. Priser som inkluderer påslaget deres og avgiftene. Kortbetaling som trekkes og gjøres opp til dere. Billettutstedelse, altså øyeblikket da flyselskapet faktisk utsteder en e-billett mot en PNR. Motoren er ingen skjerm. Den er et sett med leverandøravtaler, tilganger og koblinger som noen må eie, holde i live og stå ansvarlig for når en pris endrer seg mellom søket og klikket.
Et webdesignbyrå kan tegne søkefeltet. Det kan ikke levere beholdningen bak det, for beholdning lar seg ikke tegne. Det er tilgang, og tilgang gis til bedrifter, ikke til skisser.
Tre måter å få en bookingside på, side om side
Den ærlige sammenligningen står ikke mellom byråer. Den står mellom tre slags ting, og kolonnen dere kanskje ikke tenkte på å spørre om, er den tredje.
| Bygget av et designbyrå | Nettsidebygger | Hostet white-label | |
|---|---|---|---|
| Hva dere eier | Designfilene og som regel koden | Sidene og innholdet | Merkevaren, prisene, kundene og bestillingene, på en motor dere leier |
| Hvem kobler til leverandørene | Dere selv, eller en annen leverandør dere må finne | Ingen; det finnes ingen bookingmotor i den | Plattformen; siden deres ser leverandørene som leverandørgruppene gir den |
| Hvor den første bestillingen kommer fra | Etter et eget integrasjonsprosjekt som tilbudet ikke tok med | Ikke fra siden; skjemaet sender en e-post eller en WhatsApp-melding | Fra butikkvinduet, så snart en tjeneste er slått på og leverandørinnhold er tilgjengelig for dere |
| Hva som ryker klokka tre om natta | Deres problem, deretter leverandørens | Skjemaet, som uansett bare sender en melding | Plattformens problem; kunden på telefonen er fortsatt deres |
Vær gjerne uenig i en rad. En bygger med en bookingutvidelse visker ut den midterste kolonnen, og et stort byrå kan fint gjennomføre et integrasjonsprosjekt. Poenget med tabellen er at den andre raden, hvem som kobler til leverandørene, er en egen kostnadspost, og i to av tre tilfeller en post ingen har skrevet ned.
Hva et hostet butikkvindu lar dere designe
De fleste byråeiere som leser tabellen over, får litt panikk over at de gir fra seg designet. Det gjør de ikke. I en hostet white-label ligger motoren fast, og ansiktet er deres.
Butikkvinduet finnes her i mer enn én mal, og temaet byttes fra adminpanelet uten ny utrulling. Farger, skrifttyper og logo er innstillinger, ikke saker i noens kø. Det leveres på 40 språk, også de som skrives fra høyre mot venstre — arabisk, farsi, hebraisk og urdu — og hver side velger hvilke språk den tilbyr. Hver side velger standardvaluta og listen over valutaer den tilbyr, og prisene regnes om i nettleseren ut fra en kurstabell dere styrer. Fly, hoteller, pakkereiser og opplevelser slås på én etter én, slik at en side bare viser det eieren selger.
Domenet fungerer på samme måte. Veiviseren setter opp en side med merkevaren deres på et underdomene hos plattformen rett fra skjemaet, uten kort. Når dere er klare, kobler dere til eget domene eller underdomene, følger et veiledet DNS-steg, og sertifikatet kommer automatisk. Plattformens underdomene blir værende, noe som er nyttig, for det fortsetter å virke den dagen DNS-leverandøren deres har en dårlig ettermiddag.
Det er god plass til en flink designer. Merkevareidentitet, foto, tekstene på landingssidene, rekkefølgen kunden møter søket i: alt dette er design, og ingenting av det avhenger av hvem som har avtalen med flyselskapet. Det er også den gangbare måten å bygge den typen side kundene deres sammenligner med de store bookingportalene, og teksten vår om hva byråer i Gulfstatene faktisk trenger av programvaren sin går gjennom hva som ligger bak den sammenligningen.
Spørsmål til ethvert tilbud på en «bookingside»
Send dem før forskuddet, skriftlig, og ta vare på svarene. En leverandør som har motoren, svarer med én setning på hvert. En leverandør som bare har designet, svarer med et avsnitt der ordet leverandør aldri dukker opp.
- Når jeg trykker søk i demoen, hvem sin beholdning spørres det i, og under hvem sin avtale?
- Er demoen live eller ferdiglagde data? Vis meg én prisendring mellom søk og betaling.
- Hvem utsteder billetten, hvor lang tid tar det, og hva ser jeg i admin når det feiler?
- Hvor havner kortbetalingen, og hvordan når den fram til meg?
- Hvor ligger bestillinger og kunder, og kan de ansatte jobbe med ulike tilganger?
- Hvor setter jeg påslaget mitt, og kan jeg endre det uten å opprette en sak?
- Hvem eier domenet, koden og kundelisten hvis vi går hver vår vei?
- Hva koster det, og hvem gjør jobben, å legge til et språk eller bytte farger senere?
For kostnadssiden av det siste spørsmålet viser de fem postene som avgjør hva en white label-portal koster hvor pengene faktisk går.
Hva en pen side uten motor koster dere
Den koster dere det samme som før, bare at dere nå har betalt for at det skal se profesjonelt ut. En kunde søker, liker en pris, og siden kan ikke bekrefte den. Dermed åpnes et forespørselsskjema. Forespørselen kommer inn på telefonen deres som en WhatsApp-melding klokka elleve om kvelden. Noen i staben taster ruten inn på nytt i en leverandørportal, oppgir en pris som har flyttet seg siden kunden så den, venter på svar, sender en betalingslenke for hånd og jager kvitteringen. Hver bestilling går fortsatt gjennom en samtale med et menneske.
Den koster dere også en faktura til. Designtilbudet dekket skjermbilder. Integrasjonen som får dem til å virke, er et nytt prosjekt med en ny leverandør som aldri har sett leverandøravtalene deres, og det starter den dagen dere skjønner at det første tilbudet ikke inkluderte den.
Vil dere heller se et butikkvindu med motoren bak før dere bestiller noe design i det hele tatt, kan dere starte registreringsveiviseren og se hva den setter opp. Den ber ikke om kort, og en designer kan jobbe videre med den etterpå.