Hva en bedriftskonto for jobbreiser faktisk endrer

Det er tredje arbeidsdag i måneden, og noen i økonomiavdelingen avstemmer reisekostnader. Foran seg har de fjorten bekreftelsesmailer videresendt fra elleve innbokser, tre private kredittkort, en hotellregning i en valuta ingen hadde regnet med, og én flyreise til Dubai som dukker opp to ganger — én gang bestilt av den reisende, én gang av assistenten, begge refundert, til ulike beløp. Ingen gjorde noe galt. Bedriften hadde bare aldri ett sted der reisene dens hørte hjemme.
Det er dette problemet en bedriftskonto for jobbreiser skal løse, og det lønner seg å være presis om hva den endrer, for en delt innlogging på en bestillingsside er ikke det samme. Den delte innloggingen gir alle samme passord. Kontoen gir bedriften en oppføring.
Én oppføring per reise i stedet for en bunke personlige bekreftelser
Når ansatte bestiller selv, tilhører hver bestilling den som gjorde den. Bekreftelsen går til deres e-post, billetten bærer deres betaling, endringshistorikken ligger på deres konto. Er de på ferie når flyselskapet flytter avgangen, får bedriften vite det fra den reisende på flyplassen.
Med bedriftskonto tilhører bestillingen bedriften og er knyttet til den reisende. Det høres ut som en arkivdetalj. I praksis avgjør det tre ting: hvem som ser reisen, hvem som kan endre den, og hvem som får beskjeden om ruteendring klokka to om natta. Det betyr også at bestillingsreferansen — PNR på flyspråket — ligger et sted der kontoret finner den uten å be noen lete i innboksen sin.
Den nyttige testen, uansett hvilken leverandør du vurderer: be dem vise deg én reise for én reisende og alt som hører til — billetten, hotellet, betalingen, fakturalinjen, hver endring siden. Krever det fire skjermbilder og en e-post, er det ikke én oppføring.
Hvem kan bestille for hvem, og hvem må si ja
Det er her de fleste bedrifter gjør det feil — vanligvis enten for løst eller så stramt at folk går tilbake til å bestille på egne kort.
Det er egentlig tre roller å holde fra hverandre. Den reisende, navnet på billetten. Bestilleren, som kan være den reisende selv, en assistent eller en kontorsjef som bestiller for et helt team. Og godkjenneren, som sier ja til kostnaden før den blir bindende. I en bedrift med fem ansatte kan alle tre være én person. I en bedrift som sender selgere utenlands hver måned, bør de ikke være det.
Spørsmål verdt å svare på før du setter opp noe:
- Kan assistenten bare bestille for navngitte kolleger, eller for hvem som helst i bedriften?
- Krever en bestilling over et visst beløp, eller i en bestemt klasse, noen andres godkjenning — og hva skjer med prisen mens den venter? Flypriser holdes ikke i det uendelige, og et godkjenningssteg som tar to dager kan koste mer enn besparelsen det skulle beskytte.
- Ser godkjenneren alternativene bestilleren valgte bort, eller bare det valgte?
- Hvem kan avbestille? Det er ved avbestilling pengene forsvinner raskest.
Bestillingssystemer håndterer ikke godkjenninger likt, og noen håndterer dem ikke i det hele tatt; da kan byrået som drifter kontoen deres håndheve dem gjennom rutiner i stedet — en telefon, en e-post, en navngitt person som bekrefter. Spør hvilken av delene det er. Begge kan fungere. Det som ikke fungerer, er å anta at det finnes en kontroll når det ikke gjør det.
Sentral oppgjør i stedet for reiseregninger
Den økonomiske endringen er den økonomiavdelingen merker først. Når ansatte betaler privat, gir hver reise en reiseregning, en kvittering som kanskje stemmer med den, en refusjon og en kortutskrift i noen andres navn. Med bedriftskonto faktureres bedriften direkte — enten betaler den ved bestilling med firmakort, eller den bestiller mot en kredittgrense og gjør opp mot faktura.
Den andre modellen er den som fjerner papirarbeidet, og det hjelper å vite hvordan den fungerer hos leverandøren. I bestillingssystemer bygd for reisebransjen kan en bedriftskunde få en kredittgrense, og hver bestilling trekker på den til bedriften gjør opp. Samlefaktura — én faktura for en periodes bestillinger i stedet for en kvittering per billett — er en innebygd del av slike systemer, ikke et regneark noen fører ved siden av.
| Ansatte bestiller og leverer reiseregning | Bedriftskonto, firmakort | Bedriftskonto på kreditt | |
|---|---|---|---|
| Hvem betaler ved bestilling | Den reisende | Bedriften | Ingen ennå — det trekkes fra grensen |
| Hva økonomi får | En reiseregning per reise med kvitteringer | Kortlinjer pluss bestillingsbekreftelser | Én samlefaktura per periode |
| Hvor det går galt | Manglende kvitteringer; ansatte ligger ute med penger i ukevis | Kortgrensen nås midt i reisen; kortlinjer må matches mot bestillinger | For lav grense og bestillingene stopper; oppgjør betalt for sent |
| Hvem det passer for | En håndfull reiser i året | Faste reiser, bedrifter som ikke vil ha kreditt hos leverandør | Hyppige reiser og en økonomiavdeling som betaler i tide |
Du kan være uenig i siste rad. Noen bedrifter som reiser mye, blir bevisst på kort fordi de ikke vil ha et kredittforhold til en leverandør. Det er et fornuftig valg. Poenget er å ta det, ikke å gli inn i første kolonne fordi ingen satte opp den tredje.
Hva det faktisk koster å gjøre det feil
Sjelden en katastrofe. Som regel en langsom lekkasje.
Dobbeltbestillingen som ble refundert til en lavere pris enn den ble betalt med. Det ikke-refunderbare hotellet ingen avbestilte fordi ingen visste at møtet var flyttet. Den reisende som betalte endringsgebyr med eget kort ved skranken og leverte reiseregning tre måneder senere, da budsjettet var lukket. Den ansatte som sluttet og tok med seg flyselskapsinnloggingen reisene var bestilt under. Og kostnaden ingen setter i en rapport: økonomifolk som bruker månedens første dager på å matche e-poster mot kortlinjer i stedet for den egentlige jobben sin.
Den motsatte feilen er overkontroll. En godkjenningskjede som holder bestillingen til prisen har steget, eller en policy så smal at halvparten av reisene trenger unntak, sender folk rett tilbake til egne kort. Da har dere både kontoen og reiseregningene, som er verre enn hver for seg.
Hva du bør ha klart før du åpner en bedriftskonto for jobbreiser
Selve opprettelsen går som regel raskt. På de fleste bestillingssider for bransjen registrerer en bedriftskunde seg på nett, og byrået kan sjekke bedriften manuelt før den får bestille. Det som tar tid, er opplysningene dere blir bedt om — og beslutningene bak dem, som er deres, ikke leverandørens.
- Bedriftsopplysningene nøyaktig slik de skal stå på fakturaene, pluss organisasjonsnummer eller MVA-nummer hvis fakturaene skal bære det.
- En liste over reisende med navn stavet som i passet. Et feilstavet navn på billetten betyr endringsgebyr, eller ny billett.
- Hvem som bestiller for hvem. Skriv det som en navneliste, ikke som et prinsipp.
- Godkjenningsregler, hvis dere vil ha noen, og hvem som stiller når godkjenneren selv er på reise.
- Betalingsmodellen — firmakort eller kreditt — og ved kreditt den grensen dere faktisk trenger, som bestemmes av den travleste reisemåneden, ikke en gjennomsnittlig.
- Fakturakontakten i økonomi, og valutaen dere vil faktureres i — kroner, euro eller annet.
- Kontakten utenfor kontortid hos leverandøren. Be om den før dere trenger den, ikke ved gaten.
Kan en leverandør ikke fortelle deg hvordan hvert av disse punktene håndteres, sier det det meste du trenger å vite om kontoen.
Stadig flere byråer som tar seg av bedrifter, tar imot disse bestillingene på sin egen bestillingsside, med bedriftsinnlogging og kreditt der, i stedet for på e-post og telefon. Noen av dem kjører det på en plattform som vår; bedriftsdelen er beskrevet her. Er du byrået og vurderer å tilby bedriftskontoer til dine egne bedriftskunder, starter den samtalen med teamet vårt.
Uansett er testen den fra starten: én reise, én reisende, én oppføring. Alt annet på kontoen er der for å holde det slik.